Kitschkorn fra Christian Ringnes

”Og det er nå han stiller seg opp på

terrassen ved siden av to unge italienske kvinner med ei harpe
mellom seg. Han lar fingrene gli over hoften til den ene.
- Er hun ikke nydelig?
Per Ung kommer til og sier at hun ikke er bra. Han snakker
lavt og sier «siste sort», «ren butikk» og Ringnes trekker
hånda til seg. Minutter seinere står han foran en stor hjort.
Han er igjen full av lovord.
- Den var veldig spennende. Så utrolig rene linjer, sier han.
- Den er nyyyydelig, sier Lilja.
Per Ung holder seg i først bakgrunnen, men til slutt bryter
han inn.
- Du skal ikke ha dyr oppi der!””

” I et hjørne ligger en italiensk dame i marmor og slanger seg.
- Hun er så så delikat, sier Ringnes.
En svart tjener dukker opp med tørt olivenbrød, nøtter og
Champagne. Champagnekorken smeller.”

”Dette er et fantastisk område i Oslo som Gud på en måte har
glemt litt. Og der jeg vil lage en skulpturpark på 200 mål.
Han forteller om vannfallet og innsjøen han skal anlegge, og
om gondolbanen som skal frakte mennesker fra den nye operaen i
Bjørvika og rett opp i Ekeberg.”

- For det er jo sånn at når man selv ikke er kunstner med
evnen til så skape noe udødelig, så må man forsøke å gjøre noe
ut av det som andre har skapt. Per Ung har det godt. Han
kommer til å leve evig.
- Nåja, sier Ung
- Vi andre er glemt i det støvet legger seg, fortsetter
Ringnes.
- Men en skulpturpark er bra å legge igjen etter seg, sier
Ung.””

HeR kan Dagbladartikkelen av Hallgeir Opedal leses i sin helhet.